Motstand..

Etter jeg så filmen Max Manus i vinter fikk jeg et innblikk i hvordan det var å leve med en overhengende fare over seg 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. På den tiden var norge okkupert av tyskerne som slo hardt ned på nordmennenes motstandsarbeid. Idag har vi vår egen "krig" vi må utkjempe. Det er krigen mot miljøproblemene, mot umiljøvennlige utslipp og for å bevare jorda vår.

Voltaire sa engang på 1700-tallet "Det er sikkert at vi dyrker den jorda vi selv eier langt bedre enn den en annen eier". I det 21-århundret er det ikke lenger like sikkert. Marsboerne og andre UFO sjåfører har kanskje kuttet sine utslipp mer enn vi noen gang kommer til å gjøre, hva vet vel vi. Det som er sikkert er at Norge bør ikke bare bli et foregangsland i miljøspørsmål i verden, men også i melkeveien og universet.

For å vende tilbake til Max Manus og hans menn er det viktig å nevne at deres motstandsarbeid ble slått hardt ned på av arge tyskerer (arierer), som ikke likte at deres beste skip ble sprengt istykker. Det er ikke bare dem det kommer til å skje med. Miljøproblemene vil slå hardt ned på vårt motstandsarbeid om vi ikke får halvert vårt co2-utslipp innen en kort periode, eller liknende tiltak. De vil slå så hardt ned at millioner av mennesker vil drukne fordi vannstanden kommer til å øke. Andre milioner vil dø av tørst og sult fordi det vil bli tørrere der det allerede er for tørt, slik at drikkekilder vil forsvinne og avlinger dø. I Norge kommer vi til å oppleve kraftigere stormer og det som værre er, men alt i alt kommer vi til å komme godt ut av det om ikke golfstrømmen finner ut at den ikke gidder å ta turen opp til oss, for da kan det bli kaldt.

Max Manus og hans kamerater gjorde mye stort under okkupasjonstiden. De var enkle nordmenn som du og jeg, og kjempet mot den usikkerheten og frykten tyskerene gav på den tiden. Vi må ta en Max Manus, og være motstandsmenn mot miljøproblemene, og kjempe så hardt at de vil trekke seg ut av verden når krigen er over og vunnet av oss!