vil du være med å hjelpe?

Ola er 6 år og har nettopp begynt i første klasse på barneskolen. En dag tidlig i september kommer han løpende hjem til mammaen sin, overlykkelig over at han har fått sin første bursdagsinnbydelse. Moren smiler til han, men smilet når ikke øynene. Mens gutten springer inn på rommet sitt for å finne en hedersplass til innbydelsen, setter moren seg ned på en kjøkkenstol med hodet i hendene. Hvordan kan hun si til sin lille gutt at hun ikke har råd til å kjøpe en bursdagspressang han kan ha med seg i sitt første barneselskap? Hun rister på hodet..
Fattidommen i Norge har økt etter finnanskrisen, og ting som dette det skjer! For noen år siden var det mellom 27000 og 32000 barn som bodde i husholdninger med lav inntekt, bare i Oslo sentrum var 20,6 % av innbyggerene fattige (definert ved halvparten av medianinntekt). Hvem vet hvor mange det er idag.

KrF vil arbeide for å utryde fattigdommen i Norge, og når KrF satt i regjering ble støtten på dette området økt med hele 300 millioner kroner. Idag vil KrF jobbe for å sikre menneskene over hele landet gode omsorgstjenester, fordi hovedårsaken til fattidom er manglende arbeidsinntekt. Derfor er det viktig at de som mangler denne inntekten får direkte hjelp for å bli i stand til å arbeide.

Vi trenger ikke se langt for å finne noen som trenger hjelp. Det kan være en tigger på gaten, eller den lille gutten som får sin første invitasjon til et fødselsselskap. Vil du være med å hjelpe?

FrP, FrP..

I en artikkel på vg.no fra lørdag sier fylkesleder i FrP i Aust-Agder, Anders Kylland: "Det er ikke hensikten vår å trekke til oss velgere fra andre partier, men å presisere vårt partiprogram. Men jeg tror sikkert at en del fra KrFs velgergruppe kan få øynene opp for Frp med dette".

Jeg kan si så mye som at KrF-politikere absolutt har fått øynene opp for FrP, men ikke på den måten som opphavelig var tenkt. Det at FrP nå i helga vedtok å gå inn for aktiv dødshjelp (her kan du lese om hva aktiv dødshjelp er), i tillegg til saker som å forby assistert befruktning for lesbiske, evaluere den nye ekteskapsloven og å gjeninnføre KRL-faget i skolen. Samtidig som de sier at de kan komme til å stjele velgere fra KrF, får meg til å begynne å lure på hvor FrP vill med politikken sin.

Liv Kjersti Skjeggestad sier til DagenMagazinet"Jeg er skuffet, men ikke overrasket. I noen saker sier de at de støtter opp under kristne verdier, men så ser man det igjen og igjen at de i praksis gjør akkurat det motsatte. De gjør det motsatte av å verne om livet når det er mest ubeskyttet"

Jeg vil si som Dagfinn Høybråten på verdidebatt. no "Ja til livshjelp, ikke dødshjelp". Ordet "Livskvalitet" som jeg så ofte har hørt i KrF sammenheng vil bli svekket om FrP får det som de vill. Det at mange eldre kan komme til å føle seg som en byrde for samfunnet er en utvikling vi ikke vil ha. Om en del av KrFs velgergrupper kommer til å få øynene opp for FrP på grunn av dette har jeg mine tvil om, men at FrP nå har lagd en debatt som kommer til å vare en stund er jeg sikker på.

Dette kan du også lese om her, her, her, her og her.

Kva kan ein enkel nordmann som eg gjera for miljøet?

Det er mange som tenker at det ikkje er noko vits å vera miljøvennlege når land som USA og kina slepp ut millionar av tonn med CO2 og andre farlege gassar. Men det er ikkje sant, om alle gjer litt hjelper det mykje for miljøet!
Enkle ting ein kan gjera er..
- Å spara straum. Å slå av lyset når ein går ut av rommet, kjøpe sparepærer, bruke sparedusj eller ta i bruk vedovn istadenfor ovnar som brukar straum eller oljefyrarar, er enkle ting ein kan gjera i heimen for å spara straum.
- Å eta mindre kjøtt. Det er fordi ein kilo storfekjøtt fører til utslepp som tilsvarar 22 kg CO2 vert slept ut i atmosfæren. Kjøttproduksjon er i tillegg veldig vannkrevande. Konsekvensar av vannmangel kan du lesa om i forrige innlegg. Når det gjeld eting kan det også vera eit tips å eta økologisk eller lokal mat.
- Å sortere søppel. Ein nytting ting å gjera om ein er miljøbevisst er å sortere søppel. For å få mindre søppel, er det å ikkje laga meir mat enn ein et ein smart ting å gjera. Om "søppelet" ditt fortsett er i brukbar stand, kan ein gje det til bruktbutikkar som Fretex. Det å kjøpa ting som varer, og ikkje "one-night-stands", som t.d papptallerkar, hjelp også miljøet mykje.
- Å køyra kollektivt. 50 personer i en buss forurenser mykje mindre enn 50 biler. Om kollektivtilbudet der ein bur er dårleg kan ein også gå, sykle eller avtale felles skyss.
- Å kjøpe miljøvennleg bil. I eit land som Noreg treng dei fleste bil, om det då er mogleg å skaffa seg ein miljøvennlig bil som hybridbilar, bilar med alternativt drivstoff eller andre "lavutslippsbilar" sparer ein miljøet. KrF vil no innføra ein "miljøbilpremie" med 25000 kr i miljøbilpremie dersom ein kjøper ein miljøbil, slike tilltak vil føra til ei auke i salg av miljøvennlege bilar.
- Å stemme rett. Ein av dei viktigste tinga ein kan gjera for miljøet er å stemma på det politiske partiet som har den beste miljøpolitikken. Om partiet då kjem i regjering kan det få gjennom ein betre miljøpolitikk, noko som i eit land som Noreg er viktig. Parti som KrF er sterke innanfor miljøpolitikk.

Det er ikkje så vanskeleg å gjera noko for miljøet. Uansett om det er å bytta til miljøvennleg bil eller lyspæra gjer du ein innsats!

H2O

"Fremtiden vil klandre oss for at vi ikke tok de rette avgjørelsene" Al GorePå aftenposten.no fant jeg dette utdraget fra rapporten "Water in a changing world" fra UNESCO: "I 2030 vil 47 prosent av verdens befolkning bo i områder med vannmangel. Bare i Afrika antar man at mellom 75 og 200 millioner vil bli rammet av akutt vannmangel innen 2020. I verste fall kan så mange som 700 milloner mennesker måtte flytte som følge av vannmangel de neste 40 årene, heter det i rapporten". Vannmangel er, og kommer til å bli et av de største problemene fremover, og det er flere grunner til det.

Vannmangel fører ikke bare til at tusenvis av mennesker dør, men også til konflikter mellom- eller innad i land. Det sies at vannmangel var en viktig årsak til konflikten i Darfur i Sudan. Resultat av vannmangelen, i tillegg til det som er nevnt ovenfor, kommer til å bli som UNESCO-leder Matsuura sier "Resultatet er at flere hundre millioner mennesker rundt om i verden forblir fanget i fattigdom og dårlig helse og står i fare for å blir smittet av vannrelaterte sykdommer, bli rammet av miljøødeleggelser og til og med politisk ustabilitet og uro".

Et av fremtidens største problem anngående vannmangel, er at verdens befolkning annslås å øke med 2,5 milliardar innen 2050. Siden denne veksten for det meste kommer til å skje i områder som alt har vannmangel, vil det føre til at ca. 65% av verdens befolkning kommer til å lide under dette problemet i 2030. Flere områder utnytter allerede vannressursene sine maksimalt, det gjelder spesielt i områder der store elver tappes over lengre strekninger til jordbruk og global oppvarming merkes sterkt.

En viktig grunn til å kjempe for miljø og klima, er at de som alt lever i områder med lite vann og mat kommer til å merke klimaendringene sterkt, fordi det blir vanskeligere å skaffe mat og vann. Det kan ikke føre til annet enn hungersnød og større fattidom, noe som er blitt kjempet sterkt mot fra flere hold i det siste.

Historisk hending i USA!

"Det er spennende å ta tak i en ordentlig krise som Falklandskrisen, når man under halve sitt politiske liv har syslet med så kjedelige saker som miljøet" Margaret Thatcher
Det er nå skjedd eit historisk fall i utslippa av klimagassar i USA på heile 2.8 %. Heilt sidan målingane av klimagassutslipp i USA byrja har det aldri vore ein så høg nedgang, som truleg skuldast finanskrisa og høge bensin- og dieselprisar. Som tidlegare nevnt må utslippa kuttast med 50 % innen få år for å forhindra global oppvarming. Når eit fall på 2.8 % vert historisk visar det kor langt igjen vi har å gå før vi når målet. Men sjølv om Bellona trur at utslippa kjem til å stiga att når vi får betre råd har vi iallefall tatt eit skritt i riktig retning, og er difor ikkje så freista til å snu. Betre råd treng ikkje nødvendigvis å føra til ei auke i klimagassutslippa, men heller eit større fokus på klimatiltak!
Kven sa at miljøsaker er kjedelige?

Motstand..

Etter jeg så filmen Max Manus i vinter fikk jeg et innblikk i hvordan det var å leve med en overhengende fare over seg 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. På den tiden var norge okkupert av tyskerne som slo hardt ned på nordmennenes motstandsarbeid. Idag har vi vår egen "krig" vi må utkjempe. Det er krigen mot miljøproblemene, mot umiljøvennlige utslipp og for å bevare jorda vår.

Voltaire sa engang på 1700-tallet "Det er sikkert at vi dyrker den jorda vi selv eier langt bedre enn den en annen eier". I det 21-århundret er det ikke lenger like sikkert. Marsboerne og andre UFO sjåfører har kanskje kuttet sine utslipp mer enn vi noen gang kommer til å gjøre, hva vet vel vi. Det som er sikkert er at Norge bør ikke bare bli et foregangsland i miljøspørsmål i verden, men også i melkeveien og universet.

For å vende tilbake til Max Manus og hans menn er det viktig å nevne at deres motstandsarbeid ble slått hardt ned på av arge tyskerer (arierer), som ikke likte at deres beste skip ble sprengt istykker. Det er ikke bare dem det kommer til å skje med. Miljøproblemene vil slå hardt ned på vårt motstandsarbeid om vi ikke får halvert vårt co2-utslipp innen en kort periode, eller liknende tiltak. De vil slå så hardt ned at millioner av mennesker vil drukne fordi vannstanden kommer til å øke. Andre milioner vil dø av tørst og sult fordi det vil bli tørrere der det allerede er for tørt, slik at drikkekilder vil forsvinne og avlinger dø. I Norge kommer vi til å oppleve kraftigere stormer og det som værre er, men alt i alt kommer vi til å komme godt ut av det om ikke golfstrømmen finner ut at den ikke gidder å ta turen opp til oss, for da kan det bli kaldt.

Max Manus og hans kamerater gjorde mye stort under okkupasjonstiden. De var enkle nordmenn som du og jeg, og kjempet mot den usikkerheten og frykten tyskerene gav på den tiden. Vi må ta en Max Manus, og være motstandsmenn mot miljøproblemene, og kjempe så hardt at de vil trekke seg ut av verden når krigen er over og vunnet av oss!

Pudding..

Hank von Helvete sier at "Jesus var tøff, ingen pudding". De som er pudding, ifølge Audun Lysbakken (SV) er Ap i klimapolitikken, Dagfinn Høybråten la til i sin tale på KrFs landsmøte "På den annen side må man jo kunne spørre seg hva SV i såfall er - siden de ikke klarer å hamle opp med disse puddingene". Rød saus var et forslag som kom opp senere i debatten..

En definisjon av pudding fra thefreedictionary.com er "halvfast ovnsrett". Om vi Norge, og verden ellers, ikke får en bedre miljøpolitikk er det det vi kommer til å bli, halvfaste ovnsretter. Folk kan tro at en eller to grader mer ikke kommer til å spille noen rolle, men jeg tror det vil få større konsekvenser enn vi kan forutse. Et lite eksempel, om vår kroppstemperatur øker med 2 grader får vi feber (definert som tilstand med sykelig høy kroppsvarme) og vi blir syke og slappe. Hva kommer da til å skje med jorda om den kommer inn i en tilstand med sykelig høy kroppsvarme?

"- Vi har bare 10 til 15 år på oss før de globale utslippene må reduseres. Hvis ikke verden handler nå, vil mange millioner mennesker risikere å bli utsatt for hetebølger, tørke, oversvømmelser og stormer, byer og kystlinjer kan bli rammet av høyere havnivå, og mange økosystemer og arter kan bli utryddet." - Skriver forskerne i oppropet.

Forskere sier at temperaturen ikke kan bli mer enn 2 grader varmere enn det den er idag, men for å få det til må 50% av hele verdens CO2 utslipp kuttes, og det raskt. Da hjelper det ikke med høye mål og løfter som vi ikke når. Vi må tenke realistisk, langsiktig og på jordas beste!

aftenposten.no

"Verden har sjansen nå. Akkurat nå, og noen måneder fremover." Sir Nicolas Stern

"Verdens regjeringer har i år en unik sjanse til å bestemme seg for å ta klimatrusselen alvorlig. Finanskrisen har gitt tidenes mulighet for raskere klimavennlig omlegging" Ola Mathismoen

Etter en tur på aftenposten.no fant jeg mye interresant. Det er ikke bare det at verden har muligheten til å gjøre en forskjell nå, men at de ikke kan vente så mye lenger. Heldigvis er vi på vei, et skritt om gangen. For norske forskerer har funnet en revolusjonerende metode for CO2 rensing, noe som er veldig positivt for klimaet, og Norge!

Det er ikke overaskende at ikke alt i avisa er positivt. For ikke bare er svineinfluensa kommet til Norge, men høyre har sagt på landsmøtet at de vil presse frem oljebåring i LoVe. Når venstre allerde har sagt at de ikke vil sitte i regjering med et parti som administrerer olje- og gassvirksomhet i LoVe, og KrF er imot det, ser det ikke lysere ut for en eventuell sentrumsregjering til høsten.

Klima X

"Vi må velge mellom en ødelagt verden eller en svært ødelagt verden?" Martin Parry
Idag kjøpte jeg en bok som heter Klima X, der stod det "Både i lokkalvalg og i stortingsvalg gjelder det å stemme på noen som brenner for miljøet, og som har forutsetninger for å virkeliggjøre målsetningen." Jeg mener at KrF er et parti som kan og vil gjennomføre det!

Eldrepolitikk, for vi blir alle eldre..

Siden dagens ungdom mest sannsynlig også kommer til å bli gamle en gang, er en god eldrepolitikk veldig viktig. Ikke bare for vi som kommer til å bli eldre, men også de som alt er det. Du har sikkert hørt om tilfeller i eldreomsorgen der en gammel dame grodde fast i senga, og de som måtte legge seg for natten (eller dagen) altfor tidlig. Dette er eksempel på omsorgssvikt, og noe vi i KrF skal jobbe for å unngå. Det handler ikke bare om å ta vare på andre, men også om rettferdighet og retten til en verdig alderdom.

På grunn av "eldrebølga" kommer Norge til å trenge en styrket eldreomsorg. Det er fordi tallet på personer over 67 år kommer til å fordobles frem mot 2050. Problemet er ikke at de som idag arbeider med eldre ikke gjør en god jobb, men at de på sikt ikke har ressurser nok til å gi de eldre en verdig alderdom. Derfor har KrF lagt frem et forslag om et felles løft i eldreomsorgen: Eldrereform 2.

I eldrereform 2 er det fire ting som er spesielt viktige. For det første må vi sikre at det kommer flere hender i eldreomsorgen. For det andre må vi møte den enkeltes behov, og tilrettelegge for at de eldre skal kunne bestemme mer over sin egen hverdag. For det tredje er også viktig å styrke avlastningstilbudet for pårørende som selv tar vare på de eldre. Til slutt må vi utvide kapasiteten ytterligere slik at ventetiden for pleietrengende eldre blir kortere, og ha et tilbud som tilsvarer hver enkeltes behov.

I tillegg til dette, vil KrF sikre mat, hjem (enkeltrom om det er ønsket), et mest mulig normalt liv, aktivitetstilbud, rett medisin og ikke minst en verdighetsgarant som sikrer lovfestede rettigheter for eldre og pleietrengende. For som Laila Dåvøy sa på KrFs landsmøte siste helg "De eldre kan ikke vente". Med KrF i ryggen kan jeg trygt vente på alderdommen..

Distriktpolitikk

No har eg kome til bokstaven D, og har derfor valg å skriva kort om KrFs distriktpolitikk.
For utanfor byane ligg distrikta. På grunn av det meir og meir velkjende fenomenet "urbanisering", flytter folk frå bygda til byane. Det er blant anna fordi studie-, jobb- og attraksjonstilbodet er mykje større og sentralisert der. Men siden Noreg er avhengig av at det faktisk bur nokon på bygda, er dette ein sak KrF har ei meining om.

Ein ting som kan føra til ein moturbanisering, er at bygda blir meir attraktiv. Derfor vil KrF for det første at det skal koma fleire studietilbod i distrikta slik at ikkje alle studentane reiser frå bygda når dei skal studera, men har eit anna tilbod. KrF vil òg at avstandskostnadane for å koma seg frå A til B i distrikta skal reduserast gjennom ein forbetra infrastruktur.

Ein anna ting som er viktig med distriktspolitikk, er at det blir skapt spenande arbeidsplassar på bygda. Derfor vil KrF satse på å utvikle kunnskaps- og næringsparkar i distrikta. Det er òg viktig å framheva dei arbeidsplassane som allereie er på bygda, til dømes fiskeri og landbruk, men det kjem eg nok tilbake til seinare.

Når ein snakkar distriktspolitikk er det viktig å ikkje gløyme borna. Derfor meiner KrF at eit utvida spekter av kulturopplevingar, særlig for borna, er viktig for at ein moturbanisering nokon gong skal skje. Distriktpolitikk er viktig, og kjekt!