Mot EU!

Sist helg reiste jeg til Stokke for å delta på ungdom mot EU's konferanse solidaritet. Jeg hadde en flott helg der jeg lærte mye om EU, og hvorfor vi ikke vil at Norge skal bli medlem. På søndagen var det debatt mellom 2 frå ja sida og 2 frå nei sida, derriblant leder av ungdom mot EU, Sigrid Z. Heiberg. Videoen under er hennes åpningsinnlegg, der jeg syns hun forteller lett hvorfor vi stemmer nei mot EU.

Communication

Communication er fransk og betyr samferdsel, derfor skal eg fortelja litt om det nå. Hovedmålet til KrF er å utvikla eit sikkert, miljøvennleg og effektivt transportsystem, og ein del av visjonen er at ingen skal bli skadd eller drept i trafikken.

Elevar på vidaregåande skular som skal ta lappen må forberede seg på mykje fravær i skulen og fritida. Dette vil KrF gjera noko med, og har derfor skrivet i programforslaget (2009-13) at føreropplæringa bør tilbys som fag i den vidaregåande skulen. I tillegg må den styrkast ved at det blir lagt meir vekt på etikk og gode holdningar, slik at ferske sjåførar skal bli tryggare i trafikken og skape færre ulykker. Noko som er med i utviklinga av eit sikkert transportsystem. Eit hinder i denne utviklinga er alkohol. Derfor vil KrF styrke kampen mot rusbruk i trafikken med oftare kontrollar, og etikk i trafikkopplæringa.

Noreg er eit land som slit med luksusproblem som overvekt. Eit verkemiddel som kan hindre dette, og unødvendige utslipp av eksos, er utbygging av samanhengande sykkelveinett i alle byar. For det er ikkje berre miljøet ein kan redda ved høgare bruk av sykkel, men også helsa.

KrF vil at kollektivtilbodet skal vera tilgjengeleg for alle. Det må derfor tilretteleggast betre for menneske med funksjonshemmingar, slik at dei òg kan køyra kollektivt utan problem. Det er ikkje berre dei som kan ha problem med å forflytta seg frå A til B, men for fleire fattige studentar kan det bli for dyrt. Me vil derfor innføra ungdomskort og sikre studentrabatt i all kollektivtrafikk. For studentrabatt er det til dømes ikkje på lokale bussar der eg bur.

KrF har fleire tiltak for eit meir miljøvennleg transportsystem, og meiner at Noreg bør bli eit føregangsland på dette feltet. Det er eit mål at fleire skal velge kollektivtransport, og ein må derfor få fleire avgangar, raskare framkommeligheit, betre tilgjengelegheit og lågare pris. Fordi biltrafikken slepp ut mykje miljøskadelege stoffar og forurensar lufta i byane vil KrF at kollektivtransporten skal prioriterast. Til dømes vil KrF satse på jernbanen, og styrke den allereie eksisterande med betydelige investeringar, i tillegg til dobbeltspor på viktige strekningar og høghastighetstog. Det bør også innførast klimaavgift på flyreiser der pengane går til klimatiltak i fattige land.

B for bistand

Det er ikke alle som er så heldige som oss nordmenn. I fattige land dør 30000 barn hver DAG, et hvert TREDJE sekund. Mange mangler både mat og rent vann, noe vi tar som en selvfølge, og på grunn av global oppvarming står flere i fare for å miste den vanntilførselen de har. I dag bruker 18 % av verdens befolkning 82 % av ressursene, mens de gjenværende 82 % må klare seg med 18 %. Det er vanskelig for oss å skjønne hvordan de har det. Hvordan det er å bo i en pappeske, lete etter mat på en søppeldynge, og å se menneskene rundt deg slite med de samme problemene, samtidig som du vet at det nok ikke kommer til å bli bedre.

I KrFs programforslag (2009-20013) står det "Bistand handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet. Vi har et ansvar for å hjelpe de menneskene som trenger livsnødvendig hjelp, og for å bidra til utvikling i de fattigste landene. KrF har som målsetting å øke bistanden til 1,3 prosent av BNI inne 2013, og et mål om 2 prosent (KrFU 3 %) av BNI på lengre sikt."

For hver hundrelapp Norge tjener i dag, gir vi nesten en krone i bistand. Skal vi en gang klare å utrydde fattigdommen må vi gi mer, for som nevnt ovenfor har vi ANSVAR for å hjelpe de som trenger det. Vi må prioritere penger til bistand, og forhindre at de havner hos korrupte ledere, men til stater og prosjekter som bruker dem på en rett måte. Med de pengene vi KAN gi i bistand, kan flere mennesker leve opp, stater kan komme på fote igjen, og det trenger ikke dø et barn for hver gang vi puster ut. Det handler om rettferdighet, nestekjærlighet og menneskeverd, og derfor vil vi være med på å gjøre en forskjell!

Alkohol

Siden det nærmer seg valget har jeg tenkt å blogge om noe av det KrF mener om forskjellige ting. Jeg begynner på begynnelsen i alfabetet med Alkohol.


Tenk deg en liten jente med diabetes foran en godtedisk med 10 kr i hånda. Hva tror du hun kommer til å gjøre? Jo, hun kjøper sukkertøy, selv om det kan være farlig for henne. Det samme med en narkotikaavhengig som står overfor en narkotikaselger med pengene klare. De kommer begge til å kjøpe det de har lyst på, fordi tiljengeligheten er så stor i det øyeblikket. En alkoholiker som handler mat i en matbutikk som selger vin og brennevin kommer lettere til å kjøpe alkohol når det er rett under nesa hans.

Forskere sier at en betydlig reduksjon av avgifter og økt tilgjengelighet på alkohol vil føre til økt forbruk. Noen konsekvenser av det er flere dødsfall, mer kriminalitet og at flere får en vanskeligere hverdag. I 2007 var det 314 dødsfall pga alkohol, i 1993 var alkoholforbruket av rein alkohol (15 år og oppover) på 4.55 l, mens det i 2007 var 6.60 l. Den registrerte omsetningen av vin økte med nesten 3 millioner liter (4.3 %) fra 2007-2008 (kilde: ssb). Dette er faretruende tall i dag, og en økt tilgjengelighet av alkohol vil mest sansynlig føre til at disse tallene kommer til enda høyere i fremtiden.

KrF jobber for en reduksjon av alkoholforbruket på 25 % innen 2010. Det vil de gjennomføre med en restriktiv ruspolitikk med t.d holdningsskapende arbeid, for eksempel å arbeide for flere alkoholfrie arrangementer. Krf er imot at vin og brennevin skal selges i butikkene, og vil heller styrke vinmonopolet. De vil allikevell ikke forandre på at alkohol er en lovlig vare, men begrense tilgjengeligheten i solidaritet til de som sliter med alkoholproblem.

KrF står på lag med det svakeste i samfunnet, og gir mennesker mulighet til å drømme større enn billigere sprit.

Skolering

"Eit varmare og meir menneskeleg samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelegheit, har omsorg for dei svakaste, tar ansvar for kvarandre, for miljøet og for kommande generasjonar."

Dette er ein del av verdigrunnlaget til opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006) som Bondevikregjeringen la fram. Det er også mistenkeleg likt verdigrunnlaget til KrF, noko som betyr at alle som har, og kjem til å lesa denne planen, ikkje berre får veta tiltak innenfor psykiatrien, men også ein viktig del av KrF.

Dette, og mykje anna fekk eg veta under skoleringa i psykisk helse av Kristin Ravnanger for nokre veke sidan. Eg er veldig glad for at Hordaland KrFU arrangerer så mange skoleringar, for i tillegg til å vera veldig interresante, er dei også lærerike og nyttige no som valgkampen nærmer seg. Det fører ikkje berre til at me kan stå på stand med meir kunnskap enn me ellers ville hatt, men også at me lærer meir om KrF(U) og får kunnskap som er verdt å behalda.

(Bilde fra skolering i skulepsykiatri av Hilde Ekeberg)

De som faller imellom..

Om du er under 18 har du 4 barnehjelporganisasjoner som kan hjelpe deg om du har problemer; PPT (Pedagogisk psykisk tjeneste), BUPP (Barne og ungdoms psykiatri), rusomsorgen og barnevernet. De er gode organisasjoner, men om trenger hjelp fra 2 eller flere (noe som ofte skjer) kan det bli problematisk. På grunn av dårlig samarbeid, kan saksbehandlingen ta alt for lang tid, noe som kan føre til at for eksempel et barn som sliter på skolen må vente flere år før han eller henne får hjelp. Et forslag jeg nettopp kom på, er at vi burde få psykologer mer inn i skolen. Om en psykolog som har spesialisert seg på barn med lærevansker t.d er med som "hjelpelærer" en time i uka på barneskolen, kan flere barn få hjelp, bli sett.

Komunen min..

Som dei fleste andre i Noregs vidstrakte land, kjem eg frå ein kommune. Fleire bygdekommunar i Noreg har økonomiske problem, også Kvam Herad. Det kjem stort sett av den store skulestriden som etter å ha pågått i fleire år, endeleg er avgjort. Det store problemet i denne, og andre saker, er at kommunen min inneheld to tettstadar som konkurerar mot kvarandre. No vil den eine tettstaden, Øystese, byggja eit badeland, og kjem truleg til å få støtte frå kommunen. Når ein veit at komunen har gjeld, og innfører eigedomsskatt for å minske den, er dette heilt feil prioritering. Det burde heller bevilges pengar til veiane som er i dårleg stand, og til andre ting, til dømes eksungdomskulen i Norheimsund som er for dårleg til at ungdomskuleelevane kan gå på den, og no kanskje skal brukast av barneskuleelevar. Eg meinar at komunen heller bør ta vare på det dei alt har, enn å stadig bygga nye ting, iallefall når det ikkje gjeld noko viktigare enn eit badeland.

Obamas påsketale..

er verdt å sjå, klikk her!

Olsenbanden jr. og det sorte gull

Var nettopp og såg Olsenbanden jr og det sorte gull på kino sammen med noen barn. Den handlet om olje (det sorte gull), rettere sagt om det fantes olje i Nordsjøen. På den tiden (før de visste det) var bensin dyrt. Folket trodde derfor at alt kom til å bli bedre når de fant oljen, da trengte de ikke å betale skatt lenger, og de kom sikkert til å få gratis (vertfall veldig billig) bensin. Da var gleden stor fordi de fant oljen, nå må gleden bli større om vi finner opp noe bedre som kan erstatte den. Vi må tenke miljø, tenke fornybar energi, og bevilge mer penger til forskning på det emnet så fort som mulig, slik at vi ikke skader miljøet mer enn nødvendig.

PS: Filmen var bra, og jeg vil anbefale den!

Midtausten..

Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å skriva eit innlegg om det som skjer i Midtausten fordi det er ein så komplisert konflikt at det ikkje er lett å forstå den fullstendig (noko eg ikkje gjer, og har derfor lyst til å læra meir om den). Men for nokre kveldar sidan viste TV2 "Reflektor: På innsiden av Gaza". Ein ting som slo meg når eg såg det, var at dei lever eit utruleg annleis liv enn oss. Sjåarane fikk "bli kjent" med ein palestinsk mann, som trena opp unge menn i ei av dei palestinske gruppene mot Israel. Han hadde to gutar, på 3 og 4 år, som begge lærte å skyta med våpen. Det var dei ikkje aleine om, for mora deira dreiv på med det same. Borna som veks opp i familiar som er medlem av Hamas, eller andre grupper som er mot Israel, får inn hatet mot dei frå dei er små. Ein palestinsk unggut sa, "Hamas er mitt blod, alle vil ofre seg for Hamas". Ein far spurde den vetle sonen sin kva dei skulle gjera med israelittane, han svara "Drepe dem" og flirte. Ein anna mann i programmet skildra Palestina med "Vi er ikke en stat, vi er bare en gruppe som jobber for Allah for å jage fienden ut".

Konflikten i Midtausten er ikkje berre ein konflikt mellom to folkegrupper, to statar, som eg fyrst trudde, men noko meir. Den skaper frykt, fenger og interesserer dei fleste med mediadekning. Mange velg å ikkje bry seg om den, for dei kan ikkje gjera noko med det uansett. Andre igjen viser kven dei høyrer med, ved å bruka skjerf, gå i demonstrasjonar og å skriva blogginnlegg, etc. Sjølv er eg Israelvenn, men er likevell ikkje einig i alt Israel gjer. Kjell Ingolf sa ein gong at som ein venn må me sei ifrå at det dei gjer er gale, noko som er veldig klokt sagt. For eg håpar konflikten i Midtausten snart blir eit avslutta kapittel, og eg håpar det ikkje tar for lang tid, men det trengs meir enn ein fredsavtale for å få det gjennomført.

Dokumentaren som vart vist på TV2 viste godt korleis palestinarane har det i midtøsten. Korleis det er for dei å leve, sørgje og dø på grunn av konflikten. Det eg sakna var korleis det er for israelittane, deira sia av saka, for den mangla.

Bilde: nrk.no

Lykke..

Hvorfor har vi det ikke betre her in rich Norway? Min teori, som jeg kom på i farta, er at vi ikke greier å fullstendig nyte det vi har. Når vi for eksempel får et nytt camera, er vi så glade i begynnelsen at ingenting kan måle seg med den gleden vi føler, men etter en uke er det gammelt nytt, og vi leter etter noe annet vi har lyst på. Vi har mistet den barnslige gleden vi hadde når vi var små, gleden over de enkle ting! Det er et mye større tap enn om noen hadde stjelt oljen vår! (da hadde vi også hatt en unnskyldning til å satse mer på miljøet, så det ville vel heller vært positivt).

Iallefall, siden vi i Norge har så mye penger, reiser vi som oftest til andre land som ikke er så rike som oss. Det som av og til hender når vi er der nede (om vi er nær en slum), er at vi besøker den. Hva får vi se? Glade barn som løper rundt og sparker på en fillete fotball. Selv om de lever i en ubeskrivelig fattidom vi i norge ikke kan forstå, har de den lykken som vi mangler. De kan bli kjempeglade for en veldig liten ting, som vi bare ville ha rynket på nesen for, samtidig som de opplever værre ting enn oss. Selfølgelig finnes det unntak på begge sider, men det er bare noen, ikke alle. Vi i rike nord-vesten har trukket vinnerloddet, og vunnet rikdom. De har trukket alle de andre, og tapt rikdomen, men beholdt lykken.