Lykke..

Hvorfor har vi det ikke betre her in rich Norway? Min teori, som jeg kom på i farta, er at vi ikke greier å fullstendig nyte det vi har. Når vi for eksempel får et nytt camera, er vi så glade i begynnelsen at ingenting kan måle seg med den gleden vi føler, men etter en uke er det gammelt nytt, og vi leter etter noe annet vi har lyst på. Vi har mistet den barnslige gleden vi hadde når vi var små, gleden over de enkle ting! Det er et mye større tap enn om noen hadde stjelt oljen vår! (da hadde vi også hatt en unnskyldning til å satse mer på miljøet, så det ville vel heller vært positivt).

Iallefall, siden vi i Norge har så mye penger, reiser vi som oftest til andre land som ikke er så rike som oss. Det som av og til hender når vi er der nede (om vi er nær en slum), er at vi besøker den. Hva får vi se? Glade barn som løper rundt og sparker på en fillete fotball. Selv om de lever i en ubeskrivelig fattidom vi i norge ikke kan forstå, har de den lykken som vi mangler. De kan bli kjempeglade for en veldig liten ting, som vi bare ville ha rynket på nesen for, samtidig som de opplever værre ting enn oss. Selfølgelig finnes det unntak på begge sider, men det er bare noen, ikke alle. Vi i rike nord-vesten har trukket vinnerloddet, og vunnet rikdom. De har trukket alle de andre, og tapt rikdomen, men beholdt lykken.