Vi er alle i samme buss..

Se for deg en buss..
Klokken er 4 en fredags ettermiddag, og alle bussens passasjerer er på veg hjem. På fremste rad sitter en jente, hun har nettopp fått lappen, men allikevel sitter hun på bussen. Hun tenker på hvor mye hun sparer miljøet med å unngå å kjøre bil, mens hun snur seg bakover og ser på alle de andre passasjerene etter tur. Det er 10 denne ettermiddagen, 10 personer med 10 forskjellige historier. På raden bak henne sitter en eldre kvinne. Hun sitter der alene, og håper at denne dagen skal bli litt betre enn de 1000 siste, at hjelpepleieren som skal komme kan være der litt lenger, bare idag, slik at hun for en gangs skyld kan ha noen å snakke med. To rader lengre bak sitter et meget forelsket kjærestepar på seksten år. De har nett funnet ut at de venter barn, og lurer fortvilt på hva de skal gjøre. Har de råd til å få et barn? Må de droppe ut av skolen? 3 rader bakenfor dem igjen sitter en mor, som holder rundt sine to små barn. Den gamle toyotaen brøt sammen dagen før, og siden månedens utbetaling av trygd for lengst er oppbrukt lurer den stakkars mora på hvordan hun skal få råd til å kjøpe mat den neste uka. Jenta på første rad strekker seg litt lenger for å få øye på den neste personen, som er så nedsunken at hun ikke kan se om det er en mann eller kvinne. Mannen føler at noen ser på han, og løfter blikket opp mot jenta. Hun smiler til han, han løfter den ene munnviken tilbake, men er så full av bekymringer etter at han slapp ut av fengselet tidligere samme dag, at det er alt han klarer. Hvor skal han bo? kommer han til å få en jobb? Han vet at ingenting er lett for en tidligere fengselsfugl. På neste rad sitter en ung muslims kvinne. Hun har alltid hatt lysst til å bli en politikvinne, men får ikke lov av hennes mann til å ta av hijaben. Kanskje hun kan få en jobb på prixen i stedet. På det neste setet sitter en annen ung kvinne. Hun er ulykkelig, ulykkelig fordi mange vil kvitte seg med slike som henne, mennesker med downs. Hun føler at alle ser på henne, at ingen vil være med henne fordi hun er den hun er. På bakerste rad sitter en gutt jenta kjenner, han er høy, vakker og populær, men det hun ikke vet, er at han hver dag gruer seg for å gå hjem etter skolen. At han er livredd stefaren sin, som har brukt beltet mer enn en gang. Jenta på første rad snur seg frem igjen mot bussjåføren. Han har sine problemer han også, og legger seg hver kveld med en flaske, som han våkner opp med hver morgen. Vi er alle i samme buss..