Fengsel, en straff?

En gang for lenge siden så jeg på tv, det er ikke noe nytt i seg selv, men akkurat den kvelden var det et program der blant annet en mann som var i fengsel ble vist. I fengselet der han bodde, og fengsel generelt, må de insatte arbeide. Denne mannen arbeidet mye med en hest mens han var innsatt. Han ble etterhvert så knyttet til den at når han måtte reise derfra ble deprimert, og ville derfor ikke forlate fengselet. I slutten av tv-programmet fikk vi se gjennsynet mellom mannen og hans hest. Det gjorde inntrykk på meg, som på den tida likte hester veldig godt. Hesten var hans eneste venn, som han ikke ville leve uten. Det man lett kan si, er at han er langt fra den eneste som ikke har villet forlate fengselet etter å ha sonet en straff. Det har selfølgelig noe med at Norge idag har gode fengsel, der de innsatte kan dyrke sine hobbier, trene, arbeide og studere. Jeg lurer derfor på om det er for godt i fengslene, blir det mer en ferie enn en straff? Er det for lett for kriminelle og finne seg nye «kontakter» der? Og for gjengangerne i fengselet, hva gjør vi for å forebygge at de ikke skal komme ut på kjøret igjen? Det siste spørsmålet er forholdsvis enkelt å svare på. De kan få tatt en utdanning i fengselet, og få jobb etterpå. Men da kommer vi bare til nye spørsmål, for eksempel hvor mange arbeidsgivere vil heller gi en jobb til en som har vært i fengsel, enn til en med rent rulleblad? Hvor mange sjangser har tidligere fengselsfugler til å få et nytt liv? Det er alltids eksempel på folk som har fått et normalt liv etter det har vært insatt, og det er utrolig bra at det skjer, men det er i tillegg alt for mange eksempel på folk som bare havner tilbake i fenselet. Hva kan man gjøre for å hjelpe dem?

Skal på besøk i fengsel neste fredag, og gleder meg til å se hvordan det virkelig er der, slik at jeg forhåpentligvis kan uttale meg om temaet med mer en spekulasjoner og spørsmål!